I'm thinking again

Income CHECK
Home CHECK
Time CHECK

Well, sort of: I'm "temping", the flat still needs some work and obviously one can never get enough time. But I'll give it a try again. And back to norwegian:

Med vikar-arbeid og en leilighet som bare trenger litt oppussing er jeg klar til å takle master-oppgaven igjen. I dag leser jeg på nytt Stanley Fish' bok Is there a Text in this Class? Jeg tenker å ta den og leser-respons-teorien som utgangspunkt for dette nye forsøket og konsentrere meg om tekstbegrepet og om hvordan elever "leser."

Jeg konsentrerer meg fortsatt om 1. og 2. klasse engelsk, men forlater metaforteori, rhizomanalyse og sammenligning av ørten læreverk.

I stedet skal jeg (bare?) se på hvordan eleven skaper kunnskap med hjelp i læreverk, klasseromsundervisning og andre pedagogiske tekster.

Høres enkelt ut? Jeg er sikker på at jeg klarer å rote det til nok til å lage en dramatisk blog-føljetong. Håper bare at den får en avslutning som ligner mer på Propps eventyr enn på Lost.

Angriper fra en ny side

Jeg har regruppert, og angriper livet og oppgaven fra en ny side. Jeg begynner å arbeide, og lar oppgaven skli ut av boksen for dårlig samvittighet og inn i boksen for overskuddsprosjekter.

Jeg skal undervise en førsteklasse, og får en anledning til å se i hvert fall én av lærebøkene fra analysen min i praktisk bruk. Forhåpentligvivs gir det meg den inspirasjonen jeg trenger for å gjøre ferdig skrivingen. Fra et egen-pedagogisk perspektiv er det jo nettopp det praktiske innblikket som har manglet i arbeidet mitt det siste året.

Denne første uken kan bli travel nok uten å bruke så mye tid på oppgaven, men jeg håper å dra den gradvis inn igjen de neste. (Barn og samboer er grundig luftet i helgen, og finner seg forhåpentligvis i å være overlatt til hverandre i november. Tenk så deilig om jeg er ferdig med hele oppgaven tidlig i desember!)

Hysj!

Jeg har egentlig ikke tid, men i dag finner jeg frem igjen oppgaven min en liten stund.

Pause

Jeg tar noen dager pause fra skrivingen for å sortere noe annet.

Orker dere litt til om skillet mellom kropp og sjel?

Jeg skal lese gjennom en venns filosofi-oppgave i dag, og mens jeg drikker kaffe og venter på ham, setter jeg selvsagt oppgaven hans i sammenheng med min (alt jeg gjør puttes inn i oppgaven, for tiden). Han skriver om Platons sol-lignelse, og skillet mellom viten og antakelse. Såvidt jeg forstår bygger dette på skillet mellom det synlige og det forståelige, formulert av Sokrates.

I lignelsen bruker Platon solen som metafor for idéen om det gode. Dere husker hulelignelsen om at det vi ser stort sett er skyggene av de virkelige tingene i idéenes verden? Solen blir da noe så utrolig som en synlig idé, men i dette tilfellet forstår vi ikke hva vi ser. Ok?

Dette sammenfaller vel med et skille mellom persepsjon og kognisjon som er svært aktuelt for dagens pedagogikk: Vi viser elevene modeller, tabeller og eksempler (skygger av skygger!) og forventer at de skal forstå noe om den virkelige verden. Men for at de skal kunne se hva vi viser dem, trenger de lys på modellene. Sollys er lik sannhet i Platons lignelse, når lyset mangler ser vi skyggeformer og forvrengte farger. Så selv om eleven hører etter og godtar at ordet "orange" viser til ordet og/eller bildet av en appelsin, bør en god Platon-elev mistro denne forståelsen av skyggen og jakte videre på sann kunnskap om egenskapene til en "orange."

Realistisk skal eleven skaffe seg førstehåndserfaring med opplyste appelsiner, og idéalistisk skal hvert møte med en appelsin føre h*n litt nærere (men aldri helt frem til) viten om appelsiner.

Det er kanskje en deprimerende tanke, at undervisning aldri kan føre til ekte kunskap. Men samtidig er det en oppløftende tanke at viten ikke er begrenset til de alltid for snevre rammene for skoleinstitusjon og lærebok, at læring og søken etter viten fortsetter livet ut.

Mind Trick # 4 & 5

I går fikk jeg lese og diskutere Idas artikkel, hun er god!

Og det gjorde meg godt å arbeide på det nivået, der jeg bidro med det jeg fikk til, og hun tok over og gjør selv alt det jeg ikke klarer å få hodet mitt rundt.

Dessuten har jeg skrevet ut min egen oppgavekladd, og fysisk klippet ut og sortert avsnittene. Det gav en helt annen helhetsforståelse enn digital tekstbehandling, selv i en så stor oppgave.

Mind Trick #2

Mye å gjøre, men nå har jeg lært. Jeg tar lang lunch ute i sola i dag. Er jeg heldig får jeg fred til å jobbe litt i kveld, er jeg mindre heldig er jeg frisk og opplagt i morgen tidlig.